Til Fana

 

Sølvblank mot en vårblå himmel

står et enslig bjørketre.

Det har sådd seg selv på Smørås,

ubemerket vokser det.

 

Det ser Livarden en morgen,

snøkledd mellom andre fjell,

lyse som de første hvitveis

langs med Nøttveits bakkehell.

 

Nedenfor på Stend går plogen

gjennom svart og grorik jord.,

mens et speil av Fanafjorden

ripes opp av en som ror.

 

Langstrakt ligger Fanabygden,

rammet inn av fjord og fjell,

snøen tiner, hvitveis visner,

vår blir røykblå sommerkveld.

 

Sølvblank står den gamle bjørken

slik en duggtung junikveld,

lykkelig fordi den føler

den er litt av bygden selv.

 

 

Tekst: Albert Henrik Mohn

Melodi: Sigmund Skage