Sølvblank mot en vårblå himmel
står et enslig bjørketre.
Det har sådd seg selv på Smørås,
ubemerket vokser det.
Det ser Livarden en morgen,
snøkledd mellom andre fjell,
lyse som de første hvitveis
langs med Nøttveits bakkehell.
Nedenfor på Stend går plogen
gjennom svart og grorik jord.,
mens et speil av Fanafjorden
ripes opp av en som ror.
Langstrakt ligger Fanabygden,
rammet inn av fjord og fjell,
snøen tiner, hvitveis visner,
vår blir røykblå sommerkveld.
Sølvblank står den gamle bjørken
slik en duggtung junikveld,
lykkelig fordi den føler
den er litt av bygden selv.
Tekst: Albert Henrik Mohn
Melodi: Sigmund Skage